Markedet vil ha energi - effektive næringsbygg

Foto: C.F Wesenberg

Leietakere vil ikke lengre svi av unødige energi- og avfallskostnader, eller bli heftet av dårlige bygg. Internasjonale finansmiljøer begynner å skille på byggenes miljøstandard. Også i det norske markedet må det etableres gode systemer for å dokumentere miljøstandarder, sier advokat Stig Bech.

Nærmest en samlet næring, gjennom Norwegian Green Building Council, har gått sammen om å benytte BREEAM som grunnlag for et nytt, felles miljøsertifiseringsverktøy for norske bygg. – Dette er et solid verktøy med høyt faglig nivå, sier Bech som mener det er lurt å velge et internasjonalt system som gjør det enklere å forholde seg til for internasjonale aktører i det norske markedet.

Sertifisering driver markedet

Vi må sørge for å legge kriteriene i sertifiseringsverktøyet på et høyt nivå, slik at sertifiseringen i seg selv bidrar til investering i grønne bygg. I tillegg må vi jobbe for å skape felles incentiver i samarbeidet mellom utleier og leietakere, blant annet gjennom leiekontraktene, for å opprettholde og videreutvikle miljøtiltak, understreker Bech. Eiere og brukere må sammen jobbe for å nyttegjøre den miljøteknologiske utviklingen. 

Grønne bygg prioriteres

Reduserte energikostnader, miljøvennlige materialer, godt inneklima, stedstilpasning og lave utslipp av miljøskadelige stoffer er kriterier som blir stadig viktigere for investorer, leietakere og långivere når næringsbygg er oppe til vurdering. Stig Bech hevder at det har skjedd en markant endring i markedet det siste halvåret, og at han merker et helt annet ”trøkk” med hensyn til å vektlegge miljømessige aspekter.

Toneangivende store, profesjonelle, internasjonale aktører krever grønne bygg når de er ute i leiemarkedet. Det offentlige kommer for fullt. Store norske leietakerne er også i miljømodus. Tidligere var energi- og miljøtiltak ofte fordyrende, men nå er det ikke lenger nødvendigvis slik. Bedre kunnskap om miljøtiltak, herunder tilgjengelig teknologi, reduserer blant annet prosjekteringstilleggene. Men viktigst er naturligvis markedskreftene; utleier har sterk egeninteresse i å ha et attraktivt bygg for bedre robustitet i leiemarkedet og stødigere inntekstbilde. Leietakere er i økene grad opptatt av å finne energieffektive bygg og her blir sertifiseringsverktøyet et presist virkemiddel når alternativer skal settes opp mot hverandre.

Hvem betaler?

Hvem som skal ta kostnaden og gevinsten ved investering i miljøtiltak kan være en kontraktsmessig nøtt for mange utleieforhold, innser BAHR-advokaten.

Er det flere leietakere med forskjellig gjenværende leietid, sier det seg selv at interessen kan variere. Men, det bør definitivt la seg gjøre å lage en standardavtale der man ser på muligheter for å fordele slike tiltak – blant annet gjennom felleskostnadene.

I et leieforhold som går over tid, og hvor det er nødvendig at investeringen går over en viss periode, bør det etableres mekanismer som deler utgiftene mellom utleier og leietaker. Her finnes det mange modeller, blant annet at leietakerfellesskapet årlig bidrar til en pott til miljørelaterte tiltak hvor det også forutsettes at utleier yter sin andel.